Sann historie fra virkeligheten

De hvite runningene er rypene

Nå nærmer jakten seg alvorlig! Hva er da bedre enn en oppvarmingstur på fjellet. Tilfeldigheten ville det slik at det dukket opp en jobb på Myrland. Jeg var da ikke vannskelig å be, torsdagen etter jobb dro vi oppover. Vi hev fra oss tingene i hytten og tok oss en fjelltur til hallingtjønna. Ikke en Rype å se. Fredagen ble det jobbing til ut på ettermiddagen.

Tok ettermiddagen i Bergsjø området. Ruslet en liten tur i noe som så ut som lovende rypeterreng, men ikke en rype å se her heller.

Våte satt vi oss i bilen og kjørte retning Ål. Etter noen minutter måtte jeg stå på bremsene for å ikke merke 3 ryper med BF-Goodrich. De landet etter bare noen meter, jeg løp ut av bilen og fulgte de med hunden. ARTIG.

Enda litt våtere gikk turen mot Ål, da det hele gjentok seg enda en gang. Makan.

Båndtvang

20/8 er det endelig slutt på båndtvangen for hunder, og jeg kan for alvor få opp kondisen på Gordon Setteren min. Skal si han var glad når han kunne "spinne" villt rundt i skogen i dag.

Nå ligger den som et slakt i stuen. Det er deilig å se en trøtt hund.

Samtidig er også andejakten startet. Jeg får ta en titt om det er noen utenfor flytebryggen i morgen :-).

For noen år siden knallet jeg noen fra bryggekanten og fikk naboen med meg til å ta noen flere. Her skal jeg ikke nevne navn, men du verden. Ikke visste jeg at han var SÅ fyllasjuk. Når dunsten av "ny-sløyet" and nådde nesebordene så var virkningen total. Aldri hadde jeg hørt noen rope så høyt på elgen.
Bildet over er fra samme året, med da var det Canadagåsen som fikk hagl nr.2 i seg. 3 på rappen.

Forberedelser

Lørdag 15 August dro Mr Pettersen og meg inn til Gulen for å gå litt i terrenget. Samtitig måtte vi merke stien opp til gapahuken. Den går inni granskogen, og er det mørk er det ofte vannskelig å finne fram uten å støye for mye. vi reiste fra sagstad 0530 og etter 2 timer var vi på veg oppover lien.

Med oss hadde vi 2 hunder, og vi var litt spent på Mr.Pettersens Jaktlabrador Keito. Den er 5mnd gammel. Den tok rask kommandoen og vi fulgte den over stokk og stein. Vi oppdaget rask at den fulgte et ferskt spor, da den galant hoppet over gammal skit.

Vi lot den ture på, den ble mer og mer ivrig. Hang vi for mye etter ventet den tolmodig, og jaggu loste han oss frem til kolle og kalv. De stor inni et lite granfelt 25m fra oss, bukken så vi ikke. Men desto mer hørte vi kjeftingen litt høyere i lien.

Vi så utrolig mye spor og der er nok mye hjort. Men det er bratte lier og mye skog, så det blit ikke lett å få has på dem, vi må enten ta dem helt nede, eller klare å presse dem opp over tregrensen.

10 grader lett regn som ble til kraftig regn når vi var ferdig :-)

Tekniske innretninger

Skal man på hjortejakt i tette vestlandsskoger gjelder det å ha det rette utstyret. Vi har utsyrt oss med radio for kommunikasjon. Den er forhådsinnstillt på kanalene vi bruker. Den har også et utall av andre muligheter. Disse skulle jeg teste ut i går. Det gjelder å kunne bruke utstyret skikkelig.

Jeg koblet det til hørselvernet exstrem pro, som er vanntett med mic, og forandret og søkte kanaler. Det endte med at jeg ikke fant tilbake til start på radioen. Etter å ha lest brukermanualen grundig 444 ganger fant jeg de plutselig igjen. Ved en tilfeldighet. Men jeg fant også ut hvor tastelåsen er, og den blir stående på.

Det blir første år med hørselvern på, så det skal bli artig å teste ut. Har jaktet i mangen år uten og har vært heldig. Leste om tinitus i et jaktblad, og det kan komme etter et skudd.

Vi bruker også Gps. På den måten gir vi beskjed over radioen om vår posisjon og endringer på posisjon, slik at vi kan følge med hvor den andre er. Dette har fungert helt utmerket. Når det er så mangen daler og skar er det lett å bevege seg opp feil i forhold til avtalt, og da er det lett å korrigere seg når man vet hvor den andre ligger.

Regner med at vi tar en felt-test en av de nærmeste dagene!

Etter å enda en gang studert video, ble jeg bare enda mer giret. Og håper bare at hunden fungerer fra første stund. For det er ikke til å stikke under en stol, at det innimellom kan være litt irriterende å være hundeeier. Ihvertfall de dagene du blir møtt med en ikke så ukjent, men allikevel stram odør. Jeg syntes egentlig det er ganske så utrolig å treffe så presist.

Men til gjengjeld så er det mye gøyere å gå på jakt når samspillet mellom jeger og hund fungerer. Jeg lurer på om det ikke var Knut og meg som tok 5 stk ryper, da sting tok stand 2 ganger på samme kull. Først en gang, og vi skjøt 3, mens vi plukket opp de, hadde han allerede festet seg på noen etternølere. Pang, pang.

Ettersom Mr. Pettersen hadde lagt ut en videosnutt på facebook, som jeg hadde filmet med mobilen for et par år siden, tenkte jeg at jeg kunne dele den med flere.
Det er en artig situasjon, der Gordon Setteren Sting har tatt stand og 2 ivrige jegere nærmer seg byttet.
Dessverre var det bare en rype som føk opp, og som dere ser fikk den det. Vi har studert videoen utallige ganger, bilde for bilde, men det er helt umulig å se hvem som skjøt først. Og tradisjonen tro går diskusjonen om hvem som er eieren enda. Rypen er riktignok fortært, etter å ha pillet ut en del bly.

Jakbloggen Min

Jeg bestemte meg for å dra i gang en jaktblogg. Mest av alt for å få tiden fram mot hjortejakten til å løpe litt fortere. Samtidig ville jeg "fyre" meg opp med å legge inn noen bilder, og kanskje noen historier fra tidligere jaktopplevelser.

På Tirsdag var jeg nede på skytebanen og tok de avgjørende skuddene for å kunne delta på årets hjortejak. Jeg syntes egentlig at det er litt lite med bare 30 skudd i skuldra før man har lov til å skyte opp. Derfor pleier jeg og jaktkompisen min å dra ned på forsommeren i tillegg.

I år har jeg også drasset rundt med salogriflen og trent litt sammen med ungene mine. Det er alltid like gøy.

Jeg driver også med rypejakt, der har blitt lite tid til trening med haglen i det siste, men på Hardangervidda skal jeg uansett. Jeg får trene litt intensivt de siste ukene.

I år blir det litt anderledes, det går rykter om jaktstart på vårt terreng 10 sept. Da drar 2 i jaktlaget "matglad" til fjells. Men meg og Mr.Pettersen drar til Gulen for å legge ned 2 hjort FØR vi drar til fjells. Vi vil da komme ned fra fjellet ganske sliten tenker jeg.

Med meg til fjells i år skal jeg ha rekrutten Canis på vel 1 år. Det er en Gordon Setter. Han ser ut som å ha det som trengs, men jeg regner dette året som opplæring. Faren hans Sting var en meget habil jeger og vi hadde mangen fine dager på vidda før han gikk over til de evige jaktmarker i januar. Jeg har prøvd å telle etter hvor mange fulg han tok, men måtte konkludere med at det var mange. Det dårligste året hadde vi 13 første uken.

Bildet over er fra rypejakten 2007, da være var som verst og det bare ble 13.