Kaldt som pokker

Opptimistiske dro vi innover natt til fredag. Tradisjonen tro traff vi på en stor flokk ved Brekkestanda Hotel. Kjørte i ca 40 km/t så det var aldri noe fare. Desverre skulle det vise seg senere.
Vi postet ut som vanlig tidlig morning, men det var heldt dødt i terrenget. Lite tråkk var det også. Det styrtregnet når jeg slipper av Mr. P. og er glad jeg skal kjøre ned igjen til min post.
Jeg varmer meg lengst mulig i bilen før jeg må ta på meg regnklær å gå ut jeg og, men ingen hjort.
Det ble mangen lange gåturer, mest oppover føler jeg. Samt mange timer med lange kalde posteringer. Lure på om fjellduken begynner å bli slitt, eller det er mannen under. Lenge siden jeg har vært så kald. Ingen hjort
Nettene var svinkald, da hjelper det med god sovepose. Det var rim på alt når vi våkna om morningen. Ikke rart jeg måtte snorke for å holde varmen i nesen, det eneste som stakk ut.
Mr.P og bukken hadde det morsomt på min bekostning, Mr P påstod at bukken svarte på mine "brøl" og kom nærmere. "Måtte vekke meg før den tok oss"
For å si som Mr.P "elektronikk er dyrt i Norge"(intern).
Det ble en slitsom tur uten å ha sett andre hjort enn de på Brekkestranda, skulle kjørt fortere, hadde jo henger med.

Ny Helg I Gulen

Tenkte å ta en fridag på fredag. Reiser inn natt til fredag. Nå må nr2 i boks. Egentlig skulle været bli fint Fredag, men nå har det ombestemt seg, men ikke vi.
Kanskje litt optimist(jeg?), men jeg har fått låne meg en henger. Hehe. Får vi hjort blir det trangt i bilen, fordi jeg må ha med Canis.
Er litt usikker på stategien denne gangen, men regner med å gå gjennom hele j..... terrenget.
Har smurt Jaktstøvlene og riflen.

Hjemmehelg

Denne helgen løper Beate Oslo Maraton, dvs hun skal løpe halvmaraton. Det betyr at jeg skal kose meg hjemme med ungene.
Mr. pettersen derimot, ta med seg kaito på en tur i terrenget. Gleder meg til en SITRAP derfra.
Skulle sikkert ønsket seg litt lettere vær. Men spennende blir det vel likavel.
Neste helg drar vi inn begge 2. Da skal vi ha kvoten :-)

Regnvær

Vi måtte inn til Gulen denne helgen også. Vi tok av 0230 i ganske greit vær. Vi suste raskt inn, men vi må ta det rolig når vi knekker av med Brekke. Like før Brekkestranda Hotel så vi en kjempeflokk med hjort. Vi talte ca 20 dyr og det bare i lyset fra bilen. Dette viste seg senere, til å antakelig være slektstevne.

Dagen startet med postering fra 0600 til 0730. Da ble det hele ødelagt av en som "trodde" at sin grense gikk ved "bekken". Jada, i dette været er det jo bare å velge seg en bekk. Vi så ikke noe mer til han.



Om kvelden skulle vi ta turen til gapahuken for overnatting, men med den vinden som var, og var meldt. Syntes vi ikke ide`n på å sove i et granfelt var så god likevel. Det ble Tahoe-Inn.

Og for et vær som kom.

Påfølgene dag ble det mye trakking og ingen hjort, de hadde ikke glemt en nevø en gang. Alle var invitert på det slektstevnet

1.Hjortefall 2009

Det ble Mr.Pettersen som var heldig med trekningen denne gangen. Men først litt om den morsomme turen innover. Vi startet 0230 i gruelig regnvær, og det ble ikke noe bedre før vi var litt opp i Romarheimsdalen, og der så vi våre første "turhjort".

Etter 20 min. stopp for å komme gjennom matretunnelen gikk det ikke langt mellom hver oppservasjon. Nok om det

Vi var inni terrenget 0600, ble enig om posterings-valg. Vi hadde brukt tid på forberedelser og det ga frukter. Vi visste om trekket.

Klokken 0705 runget smellet fra Roar. 0850 lå hjorten i bilen .

Vi kjørte hjem, hengte opp hjorten og dro direkte på Hardangervidda, ett døgn før planen.

Der ventet 2 av jaktkammerater, de hadde jaktet i dag og fått noen ryper. Men det tegnet som et dårlig år. Vi var allerede på fergen da vi ble oppringt og spurt om sitrap. Vi klarte å la ver og si at vi var på vei, vi ville overraske. MOHAHA.

Når vi nærmet oss hytten skulle vi snike oss innpå, det gikk i dass. Knut måtte pisse. Uviss av hvilken grunn. Vi ble oppdaget, pokker.

Vi ble nå godt mottatt lell.

Ryper ble det, hunden fungerte, etter å ha konvertert fra bekkasinspesialist.

Den første rypen jeg skjøt for han, løp han sporenstreks bort og hentet til meg. Snufs!!!

NÅ BEGYNNER DET

I dag må pakkingen gjøres ferdig. I morgen er det avreise til Gulen. Det blir en hektisk uke. Først blir det jaktstart i Gulen 10 og 11, deretter drar vi rett hjem og henter hunden og haglen.

Før ferden går videre til Bjoreidalen for rypejakt tilogmed Mandag.

Dersom det skulle vare å rekke helt fram til fredag ettermiddag ,før hjorten er felt(optimist!!). Blir det en lang lang fredag. Håper er jo at Mr. Pettersen ikke har brukt opp flaksen sin og får en litt stor bukk. Det trenger ikke å være for stor, for han feller de alltid midt i terrenget. Langt fra allt.

Rypejakten blir ekstra spennende i år, med ny hund å greier. Der ser det jo ut som været kan bli noenlunde tålelig. i motsetning til Gulen hvor det alltid regner.

Sann historie fra virkeligheten

De hvite runningene er rypene

Nå nærmer jakten seg alvorlig! Hva er da bedre enn en oppvarmingstur på fjellet. Tilfeldigheten ville det slik at det dukket opp en jobb på Myrland. Jeg var da ikke vannskelig å be, torsdagen etter jobb dro vi oppover. Vi hev fra oss tingene i hytten og tok oss en fjelltur til hallingtjønna. Ikke en Rype å se. Fredagen ble det jobbing til ut på ettermiddagen.

Tok ettermiddagen i Bergsjø området. Ruslet en liten tur i noe som så ut som lovende rypeterreng, men ikke en rype å se her heller.

Våte satt vi oss i bilen og kjørte retning Ål. Etter noen minutter måtte jeg stå på bremsene for å ikke merke 3 ryper med BF-Goodrich. De landet etter bare noen meter, jeg løp ut av bilen og fulgte de med hunden. ARTIG.

Enda litt våtere gikk turen mot Ål, da det hele gjentok seg enda en gang. Makan.

Båndtvang

20/8 er det endelig slutt på båndtvangen for hunder, og jeg kan for alvor få opp kondisen på Gordon Setteren min. Skal si han var glad når han kunne "spinne" villt rundt i skogen i dag.

Nå ligger den som et slakt i stuen. Det er deilig å se en trøtt hund.

Samtidig er også andejakten startet. Jeg får ta en titt om det er noen utenfor flytebryggen i morgen :-).

For noen år siden knallet jeg noen fra bryggekanten og fikk naboen med meg til å ta noen flere. Her skal jeg ikke nevne navn, men du verden. Ikke visste jeg at han var SÅ fyllasjuk. Når dunsten av "ny-sløyet" and nådde nesebordene så var virkningen total. Aldri hadde jeg hørt noen rope så høyt på elgen.
Bildet over er fra samme året, med da var det Canadagåsen som fikk hagl nr.2 i seg. 3 på rappen.

Forberedelser

Lørdag 15 August dro Mr Pettersen og meg inn til Gulen for å gå litt i terrenget. Samtitig måtte vi merke stien opp til gapahuken. Den går inni granskogen, og er det mørk er det ofte vannskelig å finne fram uten å støye for mye. vi reiste fra sagstad 0530 og etter 2 timer var vi på veg oppover lien.

Med oss hadde vi 2 hunder, og vi var litt spent på Mr.Pettersens Jaktlabrador Keito. Den er 5mnd gammel. Den tok rask kommandoen og vi fulgte den over stokk og stein. Vi oppdaget rask at den fulgte et ferskt spor, da den galant hoppet over gammal skit.

Vi lot den ture på, den ble mer og mer ivrig. Hang vi for mye etter ventet den tolmodig, og jaggu loste han oss frem til kolle og kalv. De stor inni et lite granfelt 25m fra oss, bukken så vi ikke. Men desto mer hørte vi kjeftingen litt høyere i lien.

Vi så utrolig mye spor og der er nok mye hjort. Men det er bratte lier og mye skog, så det blit ikke lett å få has på dem, vi må enten ta dem helt nede, eller klare å presse dem opp over tregrensen.

10 grader lett regn som ble til kraftig regn når vi var ferdig :-)

Tekniske innretninger

Skal man på hjortejakt i tette vestlandsskoger gjelder det å ha det rette utstyret. Vi har utsyrt oss med radio for kommunikasjon. Den er forhådsinnstillt på kanalene vi bruker. Den har også et utall av andre muligheter. Disse skulle jeg teste ut i går. Det gjelder å kunne bruke utstyret skikkelig.

Jeg koblet det til hørselvernet exstrem pro, som er vanntett med mic, og forandret og søkte kanaler. Det endte med at jeg ikke fant tilbake til start på radioen. Etter å ha lest brukermanualen grundig 444 ganger fant jeg de plutselig igjen. Ved en tilfeldighet. Men jeg fant også ut hvor tastelåsen er, og den blir stående på.

Det blir første år med hørselvern på, så det skal bli artig å teste ut. Har jaktet i mangen år uten og har vært heldig. Leste om tinitus i et jaktblad, og det kan komme etter et skudd.

Vi bruker også Gps. På den måten gir vi beskjed over radioen om vår posisjon og endringer på posisjon, slik at vi kan følge med hvor den andre er. Dette har fungert helt utmerket. Når det er så mangen daler og skar er det lett å bevege seg opp feil i forhold til avtalt, og da er det lett å korrigere seg når man vet hvor den andre ligger.

Regner med at vi tar en felt-test en av de nærmeste dagene!

Etter å enda en gang studert video, ble jeg bare enda mer giret. Og håper bare at hunden fungerer fra første stund. For det er ikke til å stikke under en stol, at det innimellom kan være litt irriterende å være hundeeier. Ihvertfall de dagene du blir møtt med en ikke så ukjent, men allikevel stram odør. Jeg syntes egentlig det er ganske så utrolig å treffe så presist.

Men til gjengjeld så er det mye gøyere å gå på jakt når samspillet mellom jeger og hund fungerer. Jeg lurer på om det ikke var Knut og meg som tok 5 stk ryper, da sting tok stand 2 ganger på samme kull. Først en gang, og vi skjøt 3, mens vi plukket opp de, hadde han allerede festet seg på noen etternølere. Pang, pang.

Ettersom Mr. Pettersen hadde lagt ut en videosnutt på facebook, som jeg hadde filmet med mobilen for et par år siden, tenkte jeg at jeg kunne dele den med flere.
Det er en artig situasjon, der Gordon Setteren Sting har tatt stand og 2 ivrige jegere nærmer seg byttet.
Dessverre var det bare en rype som føk opp, og som dere ser fikk den det. Vi har studert videoen utallige ganger, bilde for bilde, men det er helt umulig å se hvem som skjøt først. Og tradisjonen tro går diskusjonen om hvem som er eieren enda. Rypen er riktignok fortært, etter å ha pillet ut en del bly.

Jakbloggen Min

Jeg bestemte meg for å dra i gang en jaktblogg. Mest av alt for å få tiden fram mot hjortejakten til å løpe litt fortere. Samtidig ville jeg "fyre" meg opp med å legge inn noen bilder, og kanskje noen historier fra tidligere jaktopplevelser.

På Tirsdag var jeg nede på skytebanen og tok de avgjørende skuddene for å kunne delta på årets hjortejak. Jeg syntes egentlig at det er litt lite med bare 30 skudd i skuldra før man har lov til å skyte opp. Derfor pleier jeg og jaktkompisen min å dra ned på forsommeren i tillegg.

I år har jeg også drasset rundt med salogriflen og trent litt sammen med ungene mine. Det er alltid like gøy.

Jeg driver også med rypejakt, der har blitt lite tid til trening med haglen i det siste, men på Hardangervidda skal jeg uansett. Jeg får trene litt intensivt de siste ukene.

I år blir det litt anderledes, det går rykter om jaktstart på vårt terreng 10 sept. Da drar 2 i jaktlaget "matglad" til fjells. Men meg og Mr.Pettersen drar til Gulen for å legge ned 2 hjort FØR vi drar til fjells. Vi vil da komme ned fra fjellet ganske sliten tenker jeg.

Med meg til fjells i år skal jeg ha rekrutten Canis på vel 1 år. Det er en Gordon Setter. Han ser ut som å ha det som trengs, men jeg regner dette året som opplæring. Faren hans Sting var en meget habil jeger og vi hadde mangen fine dager på vidda før han gikk over til de evige jaktmarker i januar. Jeg har prøvd å telle etter hvor mange fulg han tok, men måtte konkludere med at det var mange. Det dårligste året hadde vi 13 første uken.

Bildet over er fra rypejakten 2007, da være var som verst og det bare ble 13.